En serie utenom det vanlige

I TV-serien «En natt» som nå vises på NRK gjør to skadeskutte sjeler et nølende forsøk på å bli kjent, på en blind date som tar oss gjennom hele følelsesregisteret. 

 

 
simen  

BILDEORD: Anders Baasmo Christiansen og MyAnna Buring spiller
"Jonas" og "Elisabeth" i "En natt". Foto: VIAFILM/NRK

 
   
Av: Erlend Borren Kristoffersen  
   

Jonas (Anders Baasmo Christiansen) har en bestekompis, som har en søster,
som har en kollega de begge har møtt. Kollegaen Elisabeth (MyAnna Buring)
går motvillig med på å møte Jonas. Han forteller ikke alt, og hun forteller ingenting
til å begynne med. Det tar tid før kjemien stemmer når en intenst blid og jovial
snekker, med glede for reisverk og takstoler, møter Elisabeth. Det er nemlig det
inntrykket man sitter igjen med. Det er Jonas som møter Elisabeth. En innadvendt,
usikker og til tider manisk dame som møter han med aggressiv motvilje i alle samtaler
og overhodet ikke ønsker å være der. Mentalt er hun ikke tilstede, det er Jonas. 

 
   

Vendepunktet

 

Når Elisabeth har revet i stykker servietten, og Jonas har halt ut nok ord til at Elisabeth
føler en større trygghet, åpner hun seg gradvis. Først ler de sammen over en felles fiende,
så avsløres det mer av hvem Jonas egentlig er. Det skjer gjennom uheldige handlinger,
avsløringer om privatliv og dype samtaler om livet, døden og kjærligheten. Elisabeths
kalde ytre sprekker opp og den aggressive motviljen i samtalene byttes ut med åpenhet
og nysgjerrighet.  

 
 Små gleder  

 

Serien fortelles i sanntid, som vil si at ett minutt i filmen er ett minutt i virkeligheten.
Den har ti episoder, på rundt 25 minutter. All informasjon vi får kommer gjennom dialogen
mellom Jonas og Elisabeth, og en episode med Elisabeth sin venninne. Det fungerer fint,
fordi det holder vårt fokus, sånn at vi blir nødt til å følge med. Det høres kanskje litt traurig
ut å lage en hel serie om en snekker og en servitør på date en sommerkveld, men det er
nettopp de enkle rammene og de to hovedpersonene som gjør denne serien spesiell.

To mennesker som har sluttet å ha store drømmer, og begge møtt på livets realiteter.
Drømmene om det perfekte har gått over til en søken etter trygghet og hverdagslykke.
Det føles så ekte da Jonas og Elisabeth vandrer langs Akerselva og deler gamle historier,
minner og lærer hverandre å kjenne, eller da Jonas lidenskapelig forteller om sitt hat mot
engangsgriller. Det er så ekte, så realistisk, hverdagslig og enkelt at de fleste kan kjenne
seg igjen. Så virkelighetsnært at jeg nesten kjenner lukten av engangsgrill hjemme i egen stue. 

Lysere enn «Dag»

Serien er sammenlignet med suksessen «Dag», og det er ikke uten grunn.
Der Anders Baasmo Christiansen spiller «Benedict» i «Dag», møter vi her en «Jonas»
som har store likheter. Begge har store moralske feil og et turbulent kjærlighetsliv,
men der «Dag» kan virke som en endeløs mørk fortelling, er «En natt» en komprimert
berg og dalbane av følelser. Serien er morsom, trist og spennende. I likhet med «Dag»
får vi se noen av menneskets mørkeste kroker, men vi får også se at de små gledene er
de store gledene, og serien minner oss på hverdagslige gleder vi kanskje tar for gitt. 

 

 
Du er her: Home Kultur En serie utenom det vanlige